Hellige Olav – en ortodoks helgen

Hl. Olav er Norges nasjonalhelgen og Nordens viktigste helgen. Før den lutherske reformasjon på 1500-tallet ble han feiret i store deler av Nord-Europa. Han legeme ble oppbevart i Nidarosdomen i Trondheim og ble gjenstand for en enorm valfart. Det var det største pilegrimsmål i Norden.  Vi har vanskelig i dag å forstå hvor stor han var. Vi kan kanskje kalle ham Skandinavias hl Sava eller hl. Dimitrios. Kunsthistoriker Martin Blindheim kalte ham en skandinavisk overhelgen. Han er den viktigste helgen vi har i vårt område. Mange kirker i Skandinavia var viet til hl.Olav og hadde da et Olavsalter med Olavs-skulptur. Olavsalteret sto på sydsiden av triumfbuen mens Maria-alteret var på nordsiden.

Det er bevart 800 kunstverk av hl.Olav i Nord-Europa fra middelalderen. Flere hundre kirker var viet ham, mange av dem står fortsatt. De fleste Olavskirker og bevarte kunstverk finner vi i Sverige med 75 kirker og 450 kunstverk. Det er jo litt underlig men har sammenheng med at Domikanerordenen og Hansaen brukte hl. Olav i sitt arbeid for å fremme handel og misjon. I enkelte områder var annenhver kirke viet hl.Olav. Det historiska museet i Stockholm har den største samling av Olavs bilder og skulpturer i verden.

Finland hadde 20 Olavs kirker og 60 kunstverk er bevart. Danmark hadde 31 Olavs kirker. Island 60, England 20 derav 6 i London. Det var en Olavskirker i Spania reist av prinsesse Kristina på 1300-tallet. Det finnes skrud med Olavs bilde på.

Den vakre katedralen i Trondheim er gjenreist etter århundrer med forfall og fremstår i sin prakt slik den gjorde i middelalderen. Olavs skrin stod bak alteret men ble etter den lutherske reformasjon fjernet og gravlagt under kirken, men man vet ikke hvor. Man kan altså dra på pilegrimsferd til Trondheim og besøke Olavs grav selv om man ikke fysisk kan se skrinet hvor han ligger.

KORT BIOGRAFI OVER HELLIGE OLAV

Den viktigste kilden til Olavs liv er Snorre Sturlassons Heimskringla eller Norges kongesagaer og den legendariske Olavssaga. Olav Haraldson ble født i begynnelsen av 990 årene og var sønn av Harald den grenske (fra Grenland). Harald døde tidlig og moren Åsta giftet seg med Sigurd Syr (purke) på Ringerike rett nord for Oslo hvor Olav vokste opp. Olav kom tidlig på vikingferd som sønner av rikmenn gjorde. Han var rundt omkring i hele Vest Europa; England ,Frankrike, Danmark, Østersjøen og besøkte Gotland. Han ble trolig døpt i Rouen i Normandie som nordiske vikinger hadde erobret. Norge var på den tiden dominert av danske kongen og mens Kong Knud var på erobringsferd i England begynte Olav å erobre og kristne Norge. Han ble tatt til konge i 1015, og ble hyllet rundt på de forskjellige tingene. Men han ble aldri kronet. Det var ikke skikken I Norge. Kronen han er fremstilt med i ikonografien er den himmelske krone. Denne kroningen ser vi fremstilt på Christian I reisealter, foretatt av engler. Kong Olav regjerte i 10 fredelige år, men mektige jarler var i forbund med danske kongen var ute etter ham og til slutt Olav måtte rømme landet. Han dro da til Fyrst Jaroslav og dronning Ingegjerd i Russland; i Novgorod eller Kiev. Olav ble tatt vel i mot. I Russland møtte Olav åndelige strømninger som betydde mye for ham.

På vei tilbake til Norge fikk han menn og utstyr av fyrst Jaroslav og han var innom Gotland hvor han både kristnet øya og hyrte menn. Så gikk ferden over til Sverige, før han dro opp mot Stiklestad. Innenfor dagens Sundsvall lå Olavshavn og veien følger i hovedsak dagens jernbanetrasé mot Trondheim. Olav den hellige ble drept ved slaget på Stiklestad i Verdalen i Nord-Trøndelag i 1030 i forsøket på å gjenerobre Norge og fullføre kristningen av landet som flere konger før ham hadde startet, blant andre Olav Trygvasson.

Etter en tid ble det gjort jærtegn eller undere ved stedet hvor hl. Olav var gravlagt. Han ble gravd opp og man oppdaget at kroppen var helt uskadd. Han ble fraktet til Klementskirken i nærheten av dagens katedral i Trondheim. Biskop Grimekjell erklærte Olav som helgen og folk begynte å valfarte til graven hans. Nordens største katedral ble byggetover skrinet hvor han lå.

Kong Olavs kristningsinnsats var av stor betydning for Norge. Kristningen hadde allerede foregått en del år, men kong Olav ga kirken en mer fast organisasjon. Han brakte med seg fra England flere biskoper og prester. Når kristningen var gjennomført et sted, fikk området en prest som hadde ansvar for opplæringen. Kong Olav innførte kristenretten som bygget på kristen moral og erstattet hedenske lover.

 Hl Olav i den ortodokse kirke

Hl.Olav levde før det store skismaet mellom øst og vest. Han er altså en felleskirkelig helgen. Det ekumeniske patriarkatet innførte derfor hl.Olav i den ortodokse kirkes HELGEN kalender  1995.

I dag feires hl.Olav av ortodokse menigheter i Norge, England og USA og han står også oppført i Hermankalenderen som gis ut i USA og som brukes av mange menigheter over hele verden.

Det males Olavikoner i mange land og det mest epokegjørende arbeid finner vi i Vår frelser russisk ortodokse kirke i Oslo. Ikonmaler Sergej Poliakovs kar malt et 2 meter stort ikon med hl.Olavs vita.  Diakon Joachim Persoon i den koptiske kirke har malt Olavs-ikoner i koptisk stil. I Moskva er det også laget Olavs-ikoner for den norske ambassaden av en  sentral russisk ikonmaler.  ROCOR, har laget en Olavs tekster som er oversatt til norsk.

DEN russisk ortodokse kirke har satt opp en Olavs kirke på Stiklestad nord for Trondheim hvor Olav  led martyrdøden. I Minneapolis i USA  finnes det en Hellig Olav ortodoks menighet med mange mennesker av skandinavisk opphav. Olav forener på denne måten både øst og vestkirken og fremstår i dag som hele den kristne kirkes Hellige Olav.

HL OLAV ORTODOKS HELGEN

Hl Olav levde før skismaet mellom Øst og Vestkirken i 1054 og er så ledes en helgen for den udelte kirke. Også i øst ble det bygget ortodokse Olavs-kirker i middelalderen både i Russland og Bysants, og vi vet det ble malt ikoner i ortodoks stil. Vi kan følge Olav d.h. spor østover inn i Russland, ned til Konstantinopel og Betlehem. Det finnes fortsatt spor etter Olav d.h. i kunsten og sagaene som viser at han var en viktig helgen i områder som tradisjonelt er preget av den ortodokse kristendom. I sagaene og krøniker kan vi lese at det fantes Olavskirker i Novgorod og Konstantinopel.

Den lokale Kristus-grav

Mennesker fra Norge dro på pilegrimsferd til Det hellige landet. Kirken anbefalte at alle troende dro på pilegrimsferd for å besøke de hellige steder hvor Kristus hadde virket. Men de fleste troende hadde ikke mulighet for å dra på en så lang, strabasiøs og dyr ferd til Jerusalem. Derfor anbefalte kirken å besøke helgengraver nærmere der folk bodde.

Olav d.h. grav i Nidaros var den viktigste helgengrav i Norden. Nidaros eller Trondheim var Norges Jerusalem hvor mennesker kunne besøke den lokale Kristus-grav  som man betraktet Olav d.h.s grav som. Veien til Trondheim ble sett på som veien til Jerusalem. Veien over Dovre var veien opp til Jerusalem og veien ned mot Trondheim var veien ned fra Sions berg.

Oktogonen, huset som rommet Olav d.h.s skrin, var formet som anastasis, det huset som rommet Kristi grav i Jerusalem. Oktogonen er et rundformet bygg hvor den besøkende kunne gå rundt Olavs skrin akkurat som man kunne gå rundt Kristi grav i Jerusalem.

I kunst og skrifter opptrer Olav d.h. som en Kristus imitasjon, Imitatio Christi.  På det berømte Olavsantemesalet som befinner seg i Nidarosdomen, står Olav som Kristus i himmelens portal med de fire evangelister rundt seg som bevitner hans Kristus verdighet. Rundt fremstilles Olavshistorien som en Kristi lidelseshistorie, med inntog i Jerusalem, Olav som en Jesus i Getsemane, Olavs død og begråtning på samme måte som vi ser Kristi begråtning i kunsten.

HELLIGE OLAV I BETLEHEM

Høyt på en søyle i sydskipet i fødselskirken i Betlehem finner vi det eldste bevarte bilde av hellige Olav. Det er ikke lett å få øye på siden det er svekket av tidens tann. Men vi har en avmalning fra 1930 som gir et godt inntrykk. Bildet er malt ca 1160, altså ca 130 år etter Olavs død. Det bemerkelsesverdige er at han er kledd i bysantinsk hoffdrakt,  lik en helgen i den ortodokse kirke. Over bildet står det: Sct. Olaus Rex Norwegie. Ved hans side kneler en kvinne, trolig den som skjenket bildet. Det var trolig, Kristin, datter av Sigurd Jordsalfare. Muligens ble det malt i forbindelse med innstiftelsen av erkebispesetet i 1152/53 og kroningen av barnekongen Magnus Erlingsson (1156-84) i 1163/64 som var barnebarn av Sigurd Jorsalafare og den første konge som ble kronet i Norge. Moren Kristin og mannen Erling Skakke kan ha ønsket å få fremstilt hellige Olav i Betlehem. Dette var under den latinske okkupasjonen av det hellige land, men likevel ble hellige Olav fremstilt på tradisjonelt ortodokst vis. Slik sett kan vi kanskje si at fremstillingen på dette Ikonet er en økumenisk fremstilling.

Det er mulig at stilen på bildet reflekterer en Olavsikonografi som allerede fantes i Olavskirken som ble bygget i Konstantinopel. Det var i alle fall ikke så unaturlig at Olav ble malt i bysantinske klær i et bysantinsk område. Det som er mer underlig er at det ikke ble laget flere bilder av denne typen i Skandinavia. Malerstilen  finnes imidlertid i vest, i Garda kirke på Gotland.

HL.OLAV I RUSSLAND

Vi er vant til å se på kong Olav som den brutale viking som drepte for fote i kristendommens navn. Men sagaene kan berette også en annen versjon.

Snorre sier at Kong Olav alltid var en from mann som ba trofast til Gud alle sine levedager. Men etter at hans makt minket, mens motstanderne ble sterkere, så la han all hug på å tjene Gud. Da hadde han ikke noe annet å tenke på som kunne ta ham bort. Kong Olav gikk mye og grunnet og tenkte på hva han nå skulle gjøre etter at han var jaget fra Norge og befant seg i Russland. Han tenkte på å si fra seg kongenavnet og bli munk eller å dra på pilegrimsferd til Jerusalem. Men Olav Trygvasson viste seg for Kong Olav i en drøm. Han ba kong Olav dra tilbake til Norge og ta tilbake sitt eget rike.  Og kong Olav trodde dette var Guds styrelse.

Slik Snorre forteller det, er det tydelig at kong Olav gjennomgår en sterk åndelig fornyelse og omvendelse i Russland. Snorre forteller om to undere som Kong Olav gjorde i Gardariket.  Dette er to hendelser som er veldig viktige for å forstå hva som skjedde med kong Olav, åndelig sett, i Russland. Det var her han forberedte seg til martyriet og her fikk sitt åndelige gjennombrudd og muligens en kirkelig innvielse. Derfor kunne biskopen, ifølge Snorre, si til Olavs følgesvenner på sin vei mot Stiklestad: ”se, der rir en hellig mann.”

Olav møter fyrst Jaroslav

Olav og En mann står sentralt i bildet foran arkitektur som viser at dette er inne. På venstre side er en liten gutt og en kriger på høyre side en bekronet kvinne.

Olav dro til Russland med 200 mann står det i Snorres heimskringla. Der traff han fyrst Jaroslav og hustru Ingegjerd.

Dette er Olavs møte med Fyrst Jaroslav av Russland, sin svoger som ble erklært hellig han også. På høyre side er fyrstinne Ingegjerd, Olav Skotkonungs datter som Olav har vært trolovet med og søster til sin ektefelle, Astrid.  På venstre side står Olavs sønn, Magnus senere konge med navn «den gode».

Scenen er ikke fremstilt før. Det er forståelig at man tar denne scenen med i en russisk kontekst, Den åndelige tolkning er vanskeligere å se.

Ikonografisk er scenen som et møte mellom de gravide Maria og Elisabet. Jesu og Johannes mødre. Det er et møte mellom de to kristne fyrstene i Russland og Norge, kristendommen og kirkens beskytter i sine respektive land. Jaroslav peker for oss i Norge på den gjerning gjennom martyriet som Olav skulle gjennom.

Flere av sagaene forteller at kjærligheten mellom Olav og Ingegjerd fortsatt var levende. Emund saga forteller at ingen hedret hl. Olav mer enn Ingegjerd, for hun og Olav elsket hverandre i hemmelighet. Et annet sted står det at Ingegjerd satt mer pris på Olavs enkle hus med jordstolper enn Jaroslavs gylne saler noe som såret Jaroslav.

Olav fikk tilbud om å bli konge over Vulgarene men takke nei han ville tilbake til Norge.

Helbredelse av gutt med halsbyll

En gutt ligge på en seng med en kvinne sående bak og Olav ved siden. Han rekker hendene ut i en helbredelsesgest.  Dette viser en viktig hendelse i Russland hvor Olav helbreder en gutt med halsbyll. Beretningen finnes i LO,  og hos Snorre.  Likevel er den kun fremstilt et sted i vest, Kristians 1. reisealter. Der står gutten oppreist og viser en tradisjonell helbredelsesikonografi som vi ser i vestlige fremstillinger. Her ligger altså gutten.

Det er dronning Ingegjerd som ber en enke og hennes syke sønn gå til hl. Olav for han er den beste legen her.

 Heimskringla kp 189:

Det blir fortalt at det hendte i Gardarike den gang kong Olav var der, at sønnen til en fornem enke fikk halsbyll, og gutten ble så sjuk at han ikke kunne få ned noe mat, og det så ut til at han skulle dø. Mora til gutten gikk til dronning Ingegjerd og viste henne gutten, for hun kjente henne. Dronninga sa at hun visste ingen legedom for dette. ”Gå til kong Olav”, sa hun, ”han er den beste legen her, og be ham ta med hendene på det vonde stedet, og hils ham fra meg hvis han ikke vil ellers.” Hun gjorde som dronninga sa. Da hun kom til kongen, sa hun at sønnen hennes holdt på å dø av halsbyll, og ba han legge hendene på byllen. Kongen sa til henne at han var ingen lege, og ba henne gå dit hun kunne finne leger. Hun sa at dronninga hadde vist henne til ham ”og hun bad meg hilse og si at De skulle gi den legedom De kunne, og hun sa til meg at De var den beste legen her i byen.”

Da tok kongen og kjente om halsen på gutten og tuklet med byllen så lenge til gutten rørte på munnen, så tok kongen noe brød og brøt det og la det i kors på i handa. Deretter la han det i munnen på gutten, og han svelget det. Fra da av gikk all verken ut av halsen, og han var frisk på få dager.          

Dette er en typisk kristusetterligning hvor Olav også ikonografisk står i Kristi sted. Fortellingen kan tolkes som nattverd som er en helbredelseshandling eller utdeling av hellig brød, prosfora.

Fortellingen forteller også hvordan kongen helbreder tuberkulose i halsen, Scrofulous, Kings evil, male le roi,

 

Helligdagsbruddet

Finnes i de fleste skriftlige kilder og er fremstilt en rekke ganger.

Passio Olavi beskriver underet slik:

No vil me fortelja det underet som er på alle munnar, og som hende fyrst av alle me fortel, enda me set det sist her. Medan heilagmannen endå levde her på jordi, hende det at den heilage kong Olav ein sundag sat og telgde på ein kvist han hadde funne, med ein kniv han heldt i handi, – han hugsa ikkje på at det var sundag. For i Noreg er dei sers vyrke med å halde helgedagane, og ingen vågar taka seg til noko arbeid då, anten stort eller smått. No lat ein som stod nær kongen, merke til det at han satt og spikka på sundagen; han våga sakte ikkje segja beint fram at det var sundag; berre minte honom med dei ordi: ”Det er måndag i morgon, herre konge”. Då rådde kongen med seg, og syrgde mykje yver at han hadde spikka fliser um sundagen; han samla alle spønene i handi si, og kveikte på. Då dei var upbrende, synte det underet som fordom bar til med dei tri mennene i Babylon. Elden hadde si naturlege kraft til å brenna up spønene; men han makta ikkje skada handi åt den skuldlause kongen.

Vært brukt av kirken som eksempel på skriftemål og viktigheten av å holde søndagen hellig og gå til kirke.

Snorre forteller at Olav gjennomgikk er åndelig ransakelse og gjennombrudd i Russland, som gjorde han i stand til å gå inn i martyriet. Skriftemålet er en slik renselse med etterfølgende nattverd. Disse to sakramentene er satt sammen i flere sen-middelalderske fremstillinger.

HELLIGE OLAV I NOVGOROD

Det fantes en Olavskirke i Novgorod eller Holmgard som vikingene kalte byen. Den var en del av Olavsgård som var gutenes handelssted i Novgorod. Gutene dominerte handelen helt ned til svartehavet, helt til Hansaforbundet ble etablert. Passio Olavi nevner et under i Novgorod. Vi vet ikke tidspunktet, men sannsynlig før 1300. Det var en brann i byen. Et Ikon av hl Olav ble hentet fra Olavskirken  og båret i prosesjon til brannen og den sluknet.  Passio Olavi forteller at det var en latinsk prest som het Stefanus i kirken. Det taler for at det var gutenes kirke. En runestein fra Uppland i Sverige fra slutten av 1000 tallet forteller at det var en Olavskirke i Holmgård. Den lå midt i byen ved Gutegården helt inntil kongsgården som fyrst Jaroslav lot bygge.

HELLIGE OLAV I KONSTANTINOPEL

Det er en hendelse som er fremstilt på Sergeij Olavsikon og på  Christian I reisealter som er veldig interessant. det er bildet der Hellige Olav viser seg for væringegarden i Konstantinopel og Keiseren i et slag mot hedninger som det ser ut at de vil tape. Dette var mens Harald Sigurdson, Olavs halvbror, gjorde tjeneste der. Og hl Olav hjelper dem til seier. I takknemlighet lover Keiseren å bygge en kirke viet Gudsmoderen og Hellige Olav. Denne kirken var sannsynlig bygget etter Ortodoks tradisjon. Og det kan tenkes at det var her man for første gang lot utforme ikoner av Hellige Olav i bysantinsk stil. I denne kirken var det fremste relikvie hellige Olavs sverd, Hneitir, som ble fraktet hit etter slaget ved Stiklestad.  Ved enkelte anledninger brakte væringegarden sverdet  med seg til slagplassen.

Hendelsen er beskrevet i  HK, ON, BN Geisli, SOS og LS

Snorre beretter at kong Kirjalax fór på hærferd til Blokumannaland (Valakia i Romania). Motstanden var stor og flere ganger måtte den greske hæren flykte. Da bestemte kongen seg for å sende væringegarden som bestod av mange menn fra Skandinavia. Kongen ba væringene be Olav d.h. om hjelp og væringene ga da et løfte om å bygge en kirke til Olavsære i Miklagard (Konstantinopel) siden de bare var halvfem hundre mann. St. Olav viser seg på sin hvite hest og kong Kirjalax utbryter: ”Hvem er den staselige mannen som rir på den hvite hesten foran flokken?”

Væringegarden og grekerne vant slaget og tok den hedenske kongen til fange. Den mest kjente av alle bysantinske keisere i islandske annaler var Alexius 1. Comnenus. Det islandske navnet som ble brukt var Kirjalax. Men navnet brukes også om Alexius sønn Johannes 2. Det var han som var keiser i 1122 da dette slaget fant sted.

Dette er en viktig hendelse. En mann som het Eindride fortalte den til kong Inge som fikk Einar Skulason til å skrive Olavddråpen Geisli, det guddommelige lyset, til innvielsen av erkebispesetet i 1153. Her har denne hendelsen fått en stor plass hele 12 vers av 71. (43-55) I Geisli er det Olavs sverd (Neitir) som er det sentrale. En av vaktene ved Keiseren oppdager at han har et mirakuløst sverd som flyttet seg om natten og viser seg å være hl Olavs sverd som han kastet fra seg på Stiklastad. Sverdet leder krigerne til seier over hedningene. Les 53-55

Keiseren kjøpte sverdet og gir det til Olavskirken som han lar bygge i Konstantinopel. Kirken lå nordøst for Hagia Sofia der et nonnekloster med navn etter væringene senere ble bygget.  

I andre kilder legges også vekt på at Olav rir til hest. Kan tolkes Apokalyptisk. Olav nedkjemper de ugudelige.

Geisli nevner at det var 250 væringer med i slaget, men varanger-garden skal ha vært på 500 mann. De hadde et kapell dedikert til den mest hellige frue for Varangerne og med  ikonet Teotokos Nikopoia. Varangerne måtte kjenne til bysantinsk åndelighet.