Når en ortodoks kristen dør

En veiledning for pårørende og helsevesen

Før dødsfallet

Det er viktig at en alvorlig syk person får kontakt med sin prest. Presten forbereder den døende gjennom samtale og sjelesorg og leder frem til at den døende får skrifte og ta imot nattverden. Spesielle bønner kan også forrettes ved sjelens adskillelse fra kroppen. Dette bør skje på et eget rom, noe som er spesielt viktig om den døende ligger på sykehus. Rommet bør gjøres i orden med et bord som alter med hvit duk hvor det legges ikoner og kors.

Etter dødsfallet

Det er tradisjon at kroppen kommer i jorden så snart som mulig, helst innen 24 timer. Det er vanskelig å få til mange steder, men man bør ikke vente for lenge. Det er også tradisjon å lese fra Salmenes bok uavbrudt ved den døde kroppen frem til begravelsen. Også dette er problematisk å få til på grunn av den lange ventetiden mellom dødsfallet og begravelsen.

Obduksjon, balsamering og organdonasjon

Det foreligger intet hinder for obduksjon for å bestemme dødsårsak og for forskning. En lettere balsamering kan skje om den døde kroppen skal transporteres til hjemlandet og balsamering skulle vare nødvendig. Den Ortodokse Kirken har ikke i fellesskap tatt stilling angående organdonasjon, men det finnes mange som anser at organdonasjon og transplantasjon er akseptabelt så lenge hensikten er å redde et menneskes liv. Mange anser dog at spørsmålet om grensen for medisinsk teknikk bør få en mer dyptgående belysning, da det falne mennesket ikke er udødelig og kun Gud kan gi evig liv.

Nedlegging i kisten

Helst skal påkledning utføres av nærmeste pårørende om slike finnes. Man bør anvende den dødes fineste klær, strømper og sko. Har den døde blitt døpt som voksen, kan man kle med dåpdrakten. Et ikon av det helgen som den døde bærer navn etter eller et Kristusikon plaseres i den dødes hender på den måten som om han kysser ikonet. Det forekommer også at man legger et kors i kisten. I Hellas legger man ofte blomster i kisten og man synger spesielle klagesanger. Av og til tas ikonet ut av kisten innen den senkes i graven. Noen ortodokse kirker krever at døde kvinner skal kles av kvinner og døde menn skal kles av menn. I praksis kles ofte den døde og legges i kisten av begravelsesbyrået. Kisten som den døde legges i bør vare av tre ettersom det er i overensstemmelse med troen om at vi skal «bli til jord igjen».