Temasider

HELLIGE OLAV – EN ORTODOKS HELGEN

Utenom Frelseren, Jesus Kristus, og den Hellige Gudfødersken, Maria, er det ingen person som har hatt større betydning for Nord-Europa og Norden enn Olav d.h. Frem til den lutherske reformasjon på 1500 tallet var Olav d.h. den samlende faktor og viktigste helgen for et område som omfattet Frankrike, England, Nord-Tyskland og hele Norden.

Olav d.h. var og er Norges evige konge og skytspatron for Åland og Gotland. Han dannet grunnlaget for en valfart til Nidarosdomen i Trondheim, som Norden verken før eller senere har opplevd maken til. Dette ga grunnlaget til en kirkebygging og kunst som  i dag tilhører de respektive lands kostbareste skatter. Flere hundre kirker og enda flere altere ble viet til ham i Norge, Sverige, Danmark, England og mange andre land..

Hl Olav levde før skismaet mellom Øst og Vestkirken i 1054 og er så ledes en helgen for den udelte kirke. Også i øst ble det bygget ortodokse Olavs-kirker i middelalderen både i Russland og Bysants, og vi vet det ble malt ikoner i ortodoks stil. Den nåværende økumeniske patriark Bartolomeus I, har innført ham i Den Ortodokse kirkes helgenkalender. Igjen males det Olavs-ikoner og ortodokse kristne ber om hans forbønn. Hans ikon finnes i dag både i Vår Frelsers  og hellige Nikolai ortodokse kirker i Oslo. Ikonmaler Ove Grant Svele i hl Nikolai menighet var blant de første i nyere tid som malte Olavs-ikoner. Ikonmaler Sergej Poliakov i Den russiske ortodokse menighet, har skapt en ny Olavs-ikonografi på bakgrunn av bysantinske forbilder. Dette er et banebrytende arbeid uten sidestykke i norsk ikon-tradisjon. Diakon Joachim Persoon i den koptiske kirke har malt Olavs-ikoner i koptisk stil. I Moskva er det også laget Olavs-ikoner for den norske ambassaden av en  sentral russisk ikonmaler.

I juni 2003 ble hellig Olavs ortodokse kapell i Folldal innviet hvor munken, fader Jonas holder til. I Minneapolis i USA  finnes det en Hellig Olav ortodoks menighet med mange mennesker av skandinavisk opphav. Olav forener på denne måten både øst og vestkirken og fremstår i dag som hele den kristne kirkes Hellige Olav.

Vi kan følge Olav d.h. spor østover inn i Russland, ned til Konstantinopel og Jerusalem. Det finnes fortsatt spor etter Olav d.h. i kunsten og sagaene som viser at han var en viktig helgen i områder som tradisjonelt er preget av den ortodokse kristendom. I sagaene og krøniker kan vi lese at det fantes Olavskirker i Novgorod og Konstantinopel.

HELLIGE OLAV I BETLEHEM

Høyt på en søyle i sydskipet i fødselskirken i Betlehem finner vi det eldste bevarte bilde av hellige Olav. Det er ikke lett å få øye på siden det er svekket av tidens tann. Men vi har en avmalning fra 1930 som gir et godt inntrykk. Bildet er malt ca 1160, altså ca 130 år etter Olavs død. Det bemerkelsesverdige er at han er kledd i bysantinsk hoffdrakt,  lik en helgen i den ortodokse kirke. Over bildet står det: Sct. Olaus Rex Norwegie. Ved hans side kneler en kvinne, trolig den som skjenket bildet. Det var trolig, Kristin, datter av Sigurd Jordsalfare. Det var hennes sønn som ble den første konge som ble kronet i Norge i 1163.  Det var muligens i denne forbindelse at bildet ble malt.

Det er mulig at stilen på bildet reflekterer en Olavsikonografi som allerede fantes i Olavskirken som ble bygget i Konstantinopel. Det var i alle fall ikke så unaturlig at Olav ble malt i bysantinske klær i et bysantinsk område. Det som er mer underlig er at det ikke ble laget flere bilder av denne typen i Skandinavia. Malerstilen  finnes imidlertid i annen kirkeutsmykning på Gotland og rund Mälaren hvor kontakten østover var sterkest.

Lokal helgengrav

Dette forteller er at også mennesker fra Norge dro på pilegrimsferd til Det hellige landet. Kirken anbefalte at alle troende dro på pilegrimsferd for å besøke de hellige steder hvor Kristus hadde virket. Men de fleste troende hadde ikke mulighet for å dra på en så lang, strabasiøs og dyr ferd til Jerusalem. Derfor anbefalte kirken å besøke helgengraver nærmere der folk bodde.

Mange mennesker hadde fulgt Kristus på en slik måte at kirken anerkjente dem som hellige. Disse hellige menn og kvinner var med sine liv Kristus vitner og som forsatte etter sin død på jorden å være forbedere for mennesker. Kirken oppfordret troende å dra på pilegrimsferd til disse helgenenes grav som en god erstatning for å dra til Jerusalem. Olav d.h. var en som på en spesiell måte hadde fulgt Guds kall og ble veldig raskt helgenerklært av kirken.

Den lokale Kristus-grav

Olav d.h. grav i Nidaros var den viktigste helgengrav i Norden. Nidaros eller Trondheim var Norges Jerusalem hvor mennesker kunne besøke den lokale Kristus-grav  som man betraktet Olav d.h.s grav som.

Veien til Trondheim ble sett på som veien til Jerusalem. Veien over Dovre var veien opp til Jerusalem og veien ned mot Trondheim var veien ned fra Sions berg.

Oktogonen, huset som rommet Olav d.h.s skrin, var formet som anastasis, det huset som rommet Kristi grav i Jerusalem. Oktogonen er et rundformet bygg hvor den besøkende kunne gå rundt Olavs skrin akkurat som man kunne gå rundt Kristi grav i Jerusalem.

I kunst og skrifter opptrer Olav d.h. som en Kristus imitasjon, Imitatio Christi.  På det berømte Olavsantemesalet som befinner seg i Nidarosdomen, står Olav som Kristus i himmelens portal med de fire evangelister rundt seg som bevitner hans Kristus verdighet. Rundt fremstilles Olavshistorien som en Kristi lidelseshistorie, med inntog i Jerusalem, Olav som en Jesus i Getsemane, Olavs død og begråtning på samme måte som vi ser Kristi begråtning i kunsten.

Hvordan er det mulig? Vi er vant til å se på kong Olav som den brutale viking som drepte for fote i kristendommens navn. Men sagaene kan berette også en annen versjon.

Snorre sier at Kong Olav alltid var en from mann som ba trofast til Gud alle sine levedager. Men etter at hans makt minket, mens motstanderne ble sterkere, så la han all hug på å tjene Gud. Da hadde han ikke noe annet å tenke på som kunne ta ham bort. Kong Olav gikk mye og grunnet og tenkte på hva han nå skulle gjøre etter at han var jaget fra Norge og befant seg i Russland. Han tenkte på å si fra seg kongenavnet og bli munk eller å dra på pilegrimsferd til Jerusalem. Men Olav Trygvasson viste seg for Kong Olav i en drøm. Han ba kong Olav dra tilbake til Norge og ta tilbake sitt eget rike.  Og kong Olav trodde dette var Guds styrelse.

Slik Snorre forteller det, er det tydelig at kong Olav gjennomgår en sterk åndelig fornyelse og omvendelse i Russland. Snorre forteller om to undere som Kong Olav gjorde i Gardariket.  Dette er to hendelser som er veldig viktige for å forstå hva som skjedde med kong Olav, åndelig sett, i Russland. Det var her han forberedte seg til martyriet og her fikk sitt åndelige gjennombrudd og muligens en kirkelig innvielse. Derfor kunne biskopen, ifølge Snorre, si til Olavs følgesvenner på sin vei mot Stiklestad: ”se, der rir en hellig mann.”

HELLIGE OLAVS UNDERE I RUSSLAND

De to undere som Hellig Olav gjorde i Russland er omtalt i Snorre og fremstilt på Christian I  reisealter fra ca 1300. Reisealteret er et diptyk hvor scener fra Hellig Olavs liv er fremstilt på den ene delen, den andre viser scener fra Marias liv. Det ene underet er da kong Olav helbredet en Gutt med halsbyll og det andre det såkalte helligdagsunderet.

I følge Snorre kom en enke til dronning Ingegjerd med sin sønn som holdt på å dø av en vond halsbyll. Dronningen ber enken oppsøke Kong Olav. ”Han er den beste legen her.”, sier hun. ”Be han ta hendene sine på det vonde stedet”. Kong Olav klemte så på byllen. Deretter tok han noe brød og brøt det og la det i kors i hånden. Deretter la han det i munnen på gutten som svelget det. Fra da av gikk all verken ut av halsen, og han var frisk på få dager. Hendelsen er en typisk Kristus-etterligning og ikonografisk ligner scenen på reisealteret andre scener hvor Kristus gjør helbredelsesundre.

Det andre underet fra Russland er også omtalt av Snorre. Det såkalte helligdagsunderet.  I følge Snorre sitter kong Olav i høysetet og spikker fliser av en trestikke på helligdagen. Da dette blir påtalt, skammer han seg og brenner opp sponene i hånden, men uten å bli brent. Snorre sier at folk i Norden holder helligdagsfreden veldig strengt. Noen nærmere tydning av hendelsen gir Snorre ikke.

De to undre viser til to viktige sakramenter i kirken, skriftemål og nattverd. Olav d.h. viser her den troende hvordan et troendes liv i kirken skal være ved å bruke kirkens sakramenter og holde søndag en hellig.

Olav d.h.s hellighet begrunnes også i at han var Kristus viktigste apostel i Norden. Han hadde ansvaret for kristningen av det norske folk. Olav d.h.s kristningsinnsats var av stor betydning for Norge. Kristningen hadde allerede foregått en del år, men kong Olav ga kirken en mer fast organisasjon. Han brakte med seg fra England flere biskoper og prester. Når kristningen var gjennomført et sted, fikk området en prest som hadde ansvar for opplæringen. Kong Olav innførte kristenretten som bygget på kristen moral og erstattet hedenske lover. Olav d.h. innsats for kristningen av Norge og Norden var viktig.

Pilegrim

Å være pilegrim er å være på vei mot det hellige  eller bedre sagt Den hellige, Jesus Kristus. En pilegrim er på vei mot himmelen. Veien en pilegrim går er viktig, men er ikke selve målet. Målet er helgengraven, Olav d.h.s grav. Målet er Kristus. På denne veien trenger vi hjelp, noen som kan vandre sammen med oss. De hellige menneskene som har levd før oss bærer og følger oss på denne veien. Olav d.h. er en som bærer våre bønner frem for Gud. Ikke nok med det. Han fikk av Kristus et spesielt oppdrag om å ta vare på Det norske folk som et kristent folk.

I middelalderen gikk pilegrimen for å be om Olav d.h.s  forbønn fordi han var Kristi fremste representant i Norge. Det var Olav d.h. legeme som lå i det praktfulle skrinet, eller skrinene for det var antagelig tre, utenpå hverandre. Skrinet var muligens utsmykket med fortellinger fra Olavshistorien som fortalte hvordan det kristne livet skulle leves. I nærheten av Olav skulle det bli tydelig. Olav d.h. ligger ikke lenger i skrin i sin kirke, men han ligger gravlagt ved sin kirke. Pilegrimen som går til Nidaros går til det sted hvor Kristi fremste apostel i Norden finnes. Det går fortsatt an å komme med sitt liv sine lengsler og be om Olavs forbønn og hjelp på veien til Gud. Vi ønsker alle pilegrimer Guds velsignelse på reisen.

HELLIGE OLAV I NOVGOROD

Det fantes en Olavskirke i Novgorod eller Holmgard som vikingene kalte byen. Den var en del av Olavsgård som var gutenes handelssted i Novgorod. Gutene dominerte handelen helt ned til svartehavet, helt til Hansaforbundet ble etablert. Passio Olavi nevner et under i Novgorod. Vi vet ikke tidspunktet, men sannsynlig før 1300. Det var en brann i byen. Et Ikon av hl Olav ble hentet fra Olavskirken  og båret i prosesjon til brannen og den sluknet.  Passio Olavi forteller at det var en latinsk prest som het Stefanus i kirken. Det taler for at det var gutenes kirke.

HELLIGE OLAV I KONSTANTINOPEL

Den tredje scenen i Christian I reisealter som må nevnes, er bildet der Hellige Olav viser seg for væringegarden i Konstantinopel og Keiseren i et slag mot hedninger som det ser ut at de vil tape. Dette var mens Harald Sigurdson, Olavs halvbror, gjorde tjeneste der. Og hl Olav hjelper dem til seier. I takknemlighet lover Keiseren å bygge en kirke viet Gudsmoderen og Hellige Olav. Denne kirken var sannsynlig bygget etter Ortodoks tradisjon. Og det kan tenkes at det var her man for første gang lot utforme ikoner av Hellige Olav i bysantinsk stil. I denne kirken var det fremste relikvie hellige Olavs sverd, Bæsing, som ble fraktet hit etter slaget ved Stiklestad.  Ved enkelte anledninger brakte væringegarden sverdet  med seg til slagplassen.

Hl Olavs dag, Olsok feires 29. juli (11. august).

Translasjonen (Vesle-Olsok) feires 3. august ( 16. august).